Reverse engineering-teknikker refererer til prosessen med å analysere et produkt eller system for å forstå designet, funksjonaliteten og den indre virkemåten.

Denne prosessen innebærer å dekonstruere produktet eller systemet for å avdekke komponentene, strukturen og atferden, med mål om å få innsikt i hvordan det ble laget og hvordan det fungerer. Reverse engineering brukes ofte i programvareutvikling for å forstå og forbedre eksisterende programvaresystemer, identifisere sikkerhetsproblemer eller lage interoperable systemer.

Det kan også brukes i maskinvareutvikling for å forstå og forbedre designet av elektroniske enheter, maskiner eller andre fysiske produkter. Teknikkene som brukes i reverse engineering kan variere avhengig av kompleksiteten til produktet eller systemet som analyseres.

Vanlige metoder inkluderer å demontere programvarekode, analysere nettverksprotokoller, reverskompilere binære filer, og bruke verktøy som debuggere og dekompilatorer. Reverse engineering kan være et verdifullt verktøy for programvareutviklere, ingeniører og sikkerhetsprofesjonelle, da det lar dem få en dypere forståelse av hvordan produkter og systemer fungerer, identifisere potensielle svakheter eller forbedringsområder, og utvikle innovative løsninger basert på eksisterende teknologier. Alt i alt spiller reverse engineering-teknikker en avgjørende rolle i fremdriften av teknologi, og muliggjør for fagpersoner å låse opp hemmelighetene til komplekse systemer og drive innovasjon i ulike bransjer.