Prolog er et logisk programmeringsspråk som er mye brukt innenfor kunstig intelligens og datalingvistikk.

Utviklet på tidlig 1970-tallet, er Prolog basert på et formelt system kjent som Horn-klausuler, som er logiske utsagn som består av et hode og et kropp.

Språket kjennetegnes ved sin deklarative natur, som lar programmerere spesifisere det ønskede utfallet av en beregning uten å måtte gi detaljerte instruksjoner om hvordan man oppnår det. En av de viktigste funksjonene til Prolog er bruken av mønstergjenkjenning og enhetliggjøring, som tillater kraftig og fleksibel resonnement om forholdet mellom ulike enheter.

Dette gjør Prolog spesielt godt egnet for oppgaver som naturlig språkbehandling, ekspertsystemer og automatisert teorembevisning. I Prolog skrives programmer som en serie regler og fakta som definerer forhold mellom objekter og predikater.

Disse reglene kan brukes til å forespørre kunnskapsbasen og utlede ny informasjon basert på de eksisterende fakta.

Prolog-programmer kjøres av en prosess kjent som tilbakeføring, som involverer utforskning av ulike stier gjennom programmet til en løsning er funnet. Prolog brukes ofte i applikasjoner hvor kompleks logisk resonnement kreves, som i medisinske diagnosesystemer, automatisert planlegging og intelligente veiledningssystemer.

Dens elegante syntaks og kraftige inferenskapasitet gjør det til et populært valg for forskere og utviklere som arbeider innenfor kunstig intelligens. Alt i alt er Prolog et allsidig og uttrykksfullt programmeringsspråk som tilbyr en unik tilnærming til problemløsning gjennom logikk og resonnement.

Dens evne til å håndtere komplekse forhold og inferensiell resonnement gjør det til et verdifullt verktøy for et bredt spekter av applikasjoner innenfor feltet AI og datalingvistikk.