En null-tegn, også kjent som en null-terminator eller null-byte, er et spesialtegn innen dataprogrammering som er representert med ASCII-verdien null.

Det brukes til å indikere slutten av en streng i mange programmeringsspråk, inkludert C og C++.

Null-tegnet fungerer som en avgrenser som markerer slutten av en rekke tegn.

Når et null-tegn blir møtt i en streng, gir det beskjed til datamaskinen om at det ikke er flere tegn å prosessere.

Dette er avgjørende for funksjoner som arbeider med strenger, da det lar dem vite når de har nådd slutten av dataene. I tillegg til å markere slutten av strenger, kan null-tegn også brukes til å fylle data eller fylle tomt plass i minnet.

De brukes ofte i lavnivå programmering for å manipulere binære data eller utføre minneoperasjoner. Å forstå hvordan null-tegn fungerer er essensielt for programmerere, da de spiller en kritisk rolle i håndtering av strenger og minnehåndtering.

Manglende evne til å ta hensyn til null-tegn kan føre til feil og sårbarheter i programvaren. Avslutningsvis er et null-tegn et grunnleggende element innen dataprogrammering som signifierer slutten av en streng eller datastruktur.

Ved effektiv bruk av null-tegn kan programmerere sikre riktig håndtering av data og forbedre påliteligheten og sikkerheten til programvareapplikasjonene sine.