Inversjon av Kontroll (IoC) er et designprinsipp innen programvareutvikling som refererer til prosessen med å delegere kontroll over visse aspekter av et program til et eksternt rammeverk eller en beholder.

Denne tilnærmingen gir større fleksibilitet og modularitet i utviklingen av programvareapplikasjoner ved å avkoble komponenter og fremme en mer løst koblet arkitektur. I tradisjonelle programmeringsmodeller dikteres kontrollflyten av applikasjonen selv, med komponentene som kaller på hverandre direkte.

Imidlertid, i IoC, blir kontrollflyten invertert, med rammeverket eller beholderen som tar ansvaret for å håndtere samhandlingene mellom komponentene.

Dette skiftet i kontroll tillater en mer modulær og utvidbar design, ettersom komponenter enkelt kan byttes ut eller erstatte uten å påvirke den overordnede strukturen til applikasjonen. En av de viktigste fordelene med IoC er at det fremmer prinsippet om avhengighetsinjeksjon, som er en teknikk for å gi avhengighetene til en komponent fra en ekstern kilde.

Dette bidrar til å redusere koblingen mellom komponenter og forbedrer testbarheten og vedlikeholdbarheten til kodebasen.

Ved å delegere kontroll til rammeverket eller beholderen, kan utviklere fokusere på å implementere forretningslogikken i applikasjonene sine uten å måtte bekymre seg for detaljene ved å håndtere avhengigheter. Alt i alt er Inversjon av Kontroll et kraftig designprinsipp som fremmer en mer modulær, fleksibel og vedlikeholdbar tilnærming til programvareutvikling.

Ved å omfavne IoC kan utviklere bygge applikasjoner som er enklere å utvide, teste og vedlikeholde, noe som fører til mer robuste og skalerbare programvareløsninger.