Tett koblede systemer refererer til en type systemarkitektur der komponentene eller modulene er sterkt avhengige av hverandre.

Med andre ord, endringer som gjøres i én komponent kan ha en direkte innvirkning på andre komponenter innen systemet.

Denne nære sammenkoblingen mellom komponenter kan føre til potensielle problemer som vanskeligheter med å gjøre endringer, mangel på fleksibilitet og økt kompleksitet. Tett koblede systemer er ofte kjennetegnet ved sterke avhengigheter mellom komponenter, noe som gjør det utfordrende å isolere og endre individuelle deler uten å påvirke hele systemet.

Som et resultat kan enhver endring eller oppdatering av én komponent kreve tilsvarende endringer i flere andre komponenter, noe som fører til en dominoeffekt av modifikasjoner. Disse systemene er vanligvis mer utfordrende å vedlikeholde og skalere, da enhver modifikasjon eller forbedring kan ha vidtrekkende konsekvenser i hele systemet.

I tillegg kan tett koblede systemer være mer utsatt for feil og bugs, ettersom endringer i én komponent kan utilsiktet påvirke funksjonaliteten til andre komponenter. Til tross for ulempene ved tett koblede systemer, er de noen ganger nødvendige i visse situasjoner der ytelse eller effektivitet prioriteres over fleksibilitet eller endringsdyktighet.

Det er imidlertid viktig for utviklere å nøye vurdere avveiningene og de potensielle implikasjonene av å bruke et tett koblet system, og å veie fordelene mot ulempene før de implementerer en slik arkitektur. Avslutningsvis er tett koblede systemer en type systemarkitektur der komponentene er nært sammenkoblet, noe som fører til sterke avhengigheter og potensielle utfordringer i vedlikehold og skalerbarhet.

Selv om disse systemene kan tilby visse fordeler når det gjelder ytelse, bør utviklere nøye vurdere implikasjonene av å bruke en tett koblet arkitektur og veie avveiningene før de går videre med implementering.