En pseudooperasjon, i konteksten av programvareutvikling, refererer til en uttalelse eller direktiv som ser ut til å være en operasjon eller kommando, men som faktisk ikke utfører noen meningsfull beregning eller endring av programmet.

I stedet brukes pseudooperasjoner til organisatoriske formål, dokumentasjon, eller for å gi tilleggsinformasjon til programmøren eller kompilatoren. Pseudooperasjoner brukes ofte i assembleringsspråkprogrammering for å definere konstanter, reservere minneplasser, eller kontrollere flyten i programmet.

For eksempel spesifiserer .data-direktivet i assembleringsspråk en seksjon av minnet der dataverdier lagres, men utfører faktisk ikke noen instruksjoner.

Tilsvarende brukes .equ-direktivet til å definere en symbolsk konstant som kan refereres til gjennom hele programmet, men resulterer ikke i noe kjørbart kode. I høynivå programmeringsspråk kan pseudooperasjoner ta form av kommentarer, preprosessordirektiver eller kompilatordirektiver som gir instruksjoner til kompilatoren eller tolken uten å direkte påvirke programmets logikk.

For eksempel brukes #include-direktivet i C/C++ for å inkludere header-filer i kildekoden, men betraktes ikke som en ekte operasjon i tradisjonell forstand. Generelt spiller pseudooperasjoner en avgjørende rolle i programvareutvikling ved å forbedre lesbarheten, vedlikeholdbarheten og portabiliteten av kode.

Ved å tydelig dele opp forskjellige seksjoner av et program, gi metadata eller konfigurasjonsinformasjon, og fasilitere kommunikasjon mellom programmøren og kompilatoren, hjelper pseudooperasjoner med å strømlinjeforme utviklingsprosessen og forbedre den samlede kvaliteten på programvareproduktene.