Feiltoleranse er et kritisk aspekt ved programvaredesign og ingeniørvitenskap som refererer til evnen til et system til å fortsette å fungere riktig i tilfelle en feil eller en feil.

Med andre ord, et feiltolerant system er i stand til å opprettholde sin funksjonalitet og ytelse selv når visse komponenter svikter eller møter problemer. Målet med feiltoleranse er å sikre at et system forblir operativt og tilgjengelig for brukere, selv når uventede problemer oppstår.

Dette er spesielt viktig i oppdragskritiske applikasjoner, som de som brukes innen helsevesen, finans og transport, hvor systemfeil kan ha alvorlige konsekvenser. Det finnes flere strategier og teknikker som kan brukes for å oppnå feiltoleranse i programvaresystemer.

Redundans er en vanlig tilnærming, der flere kopier av kritiske komponenter opprettholdes slik at hvis en svikter, kan en annen ta over.

Dette kan inkludere maskinvare redundans, der sikkerhetsservere eller lagringsenheter brukes, samt programvareredundans, der flere instanser av en applikasjon kjører samtidig. Et annet viktig aspekt ved feiltoleranse er feildeteksjon og gjenoppretting.

Systemer kan utformes for å oppdage feil etter hvert som de oppstår og ta korrigerende tiltak for å forhindre at de fører til en feil.

Dette kan inkludere teknikker som feilsjekking og korrigering av koder, samt automatiske failover-mekanismer som omdirigerer trafikk til sikkerhetssystemer når en feil oppdages. Alt i alt er feiltoleranse essensielt for å sikre påliteligheten og tilgjengeligheten av programvaresystemer.

Ved å implementere robuste strategier for håndtering av feil og problemer kan utviklere skape systemer som er robuste og i stand til å fortsette å fungere selv under utfordrende omstendigheter.

Dette forbedrer ikke bare brukeropplevelsen, men hjelper også med å beskytte mot potensielle økonomiske tap og omdømmetap som kan oppstå som følge av systemfeil.