En endelig tilstandsmaskin (FSM) er en matematisk modell som brukes innen datavitenskap og ingeniørfag for å representere og kontrollere oppførselen til systemer som kan være i et begrenset antall tilstander til enhver tid.

Det er et kraftig verktøy for å designe og analysere systemer som viser et endelig antall mulige tilstander og overganger mellom disse tilstandene. I en FSM blir systemet representert som et sett av tilstander, sammen med et sett av overganger mellom disse tilstandene.

Hver tilstand representerer en spesifikk konfigurasjon eller tilstand av systemet, mens hver overgang representerer en endring fra en tilstand til en annen under visse betingelser.

FSM-en kan være i bare én tilstand om gangen, og overganger mellom tilstander utløses av eksterne innganger eller hendelser. FSM-er brukes mye innen ulike felt, inkludert programvareutvikling, digital logikkdesign og kunstig intelligens.

De er spesielt nyttige for å modellere og kontrollere komplekse systemer med et endelig antall mulige tilstander, som kontrollsystemer, kommunikasjonsprotokoller og spill-AI. En av de viktigste fordelene med FSM-er er deres enkelhet og klarhet i representasjonen av komplekse systemer.

De gir en klar og strukturert måte å definere oppførselen til et system på, noe som gjør det lettere å forstå, analysere og modifisere.

I tillegg er FSM-er enkle å implementere i programvare og maskinvare, noe som gjør dem til et populært valg for å designe sanntidssystemer og innebygde systemer. Alt i alt er FSM-er et allsidig og kraftig verktøy for modellering og kontroll av systemer med et endelig antall tilstander.

Ved å bruke FSM-er kan programvareingeniører og systemdesignere lage effektive og pålitelige systemer som viser forutsigbar og veldefinert oppførsel.