Et enhet-komponent-system (ECS) er et designmønster som ofte brukes i programvareutvikling, særlig innen spillutvikling.

Det er en måte å organisere og strukturere kode på for å gjøre den mer modulær, fleksibel og effektiv.

I en ECS-arkitektur er de sentrale byggeklossene enheter, komponenter og systemer.

En enhet er en unik identifikator som representerer et objekt i spillverdenen, slik som en spillerkarakter eller en fiende.

Komponenter er modulære datadelene som definerer egenskapene og atferden til en enhet, som posisjon, hastighet eller helse.

Systemer er logikken som opererer på enheter og deres komponenter, som rendering, fysikk eller AI. En av de viktigste fordelene med å bruke en ECS-tilnærming er at den separerer bekymringer.

Ved å bryte ned spilllogikken i enheter, komponenter og systemer, kan utviklere lettere administrere og oppdatere forskjellige aspekter av spillet uavhengig.

Dette kan føre til renere, mer vedlikeholdbar kode og raskere iterasjonstider. ECS gir også større fleksibilitet og gjenbrukbarhet.

Komponenter kan blandes og matches for å skape forskjellige typer enheter, og systemer kan enkelt legges til eller fjernes for å endre atferden til spillet.

Dette kan være spesielt nyttig i spillutvikling, hvor kravene kan endre seg raskt og nye funksjoner må implementeres raskt. Alt i alt gir enhet-komponent-systemer en kraftig og effektiv måte å designe og implementere programvare på, særlig i komplekse og dynamiske miljøer som spill.

Ved å separere bekymringer og fremme modularitet, kan ECS hjelpe utviklere med å lage mer robuste, fleksible og skalerbare kodebaser.