Rutine og subrutine er vanlige termer innen programvareutvikling som beskriver spesifikke sett med instruksjoner eller oppgaver som er designet for å bli utført i en bestemt rekkefølge.

En rutine, også kjent som en funksjon eller prosedyre, er en blokker med kode som utfører en spesifikk oppgave innen et større program.

Rutiner er vanligvis gjenbrukbare og kan kalles flere ganger fra ulike deler av programmet.

De brukes ofte for å dele opp komplekse oppgaver i mindre, mer håndterbare biter, noe som gjør koden lettere å lese, vedlikeholde og feilsøke. På den annen side er en subrutine en type rutine som er designet for å bli kalt fra innenfor en annen rutine.

Subrutiner brukes til å kapsle inn vanlig funksjonalitet som er nødvendig i flere deler av et program.

Ved å isolere denne funksjonaliteten i en egen subrutine kan utviklere unngå å duplisere kode og forbedre den generelle strukturen og effektiviteten i programmene sine. Både rutiner og subrutiner spiller en avgjørende rolle i programvareutvikling, som hjelper utviklere med å skrive mer modulær, vedlikeholdbar og skalerbar kode.

Ved å dele opp oppgaver i mindre, gjenbrukbare kodeenheter kan utviklere strømlinjeforme utviklingsprosessen, redusere feil og forbedre den generelle kvaliteten på programvaren sin. Oppsummert er rutiner og subrutiner fundamentale konsepter i programvareutvikling som gjør det mulig for utviklere å skrive mer effektiv, vedlikeholdbar og skalerbar kode.

Ved å forstå forskjellene mellom disse to termene og hvordan de brukes i praksis, kan utviklere forbedre sine kodeferdigheter og bygge bedre programvareapplikasjoner.