Navnforvrengning er en teknikk som brukes i dataprogrammering for å unngå navnekonflikter mellom forskjellige deler av et program.

Det involverer å endre navnene på variabler, funksjoner og andre identifikatorer på en måte som gjør dem unike innenfor en spesifikk kontekst.

I objektorienterte programmeringsspråk som C++ og Python, brukes navnforvrengning vanligvis for å forhindre navnekollisjoner i klasser.

Når en klasse defineres, blir hver medlemsvariabel eller metode prefikset med en unik identifikator for å sikre at det ikke kolliderer med identifikatorer i andre klasser eller med globale variabler.

Denne prosessen er kjent som navnforvrengning. Navnforvrengning spiller en viktig rolle i å opprettholde integriteten og funksjonaliteten til et program ved å sikre at hver identifikator er distinkt og kan nås uten tvetydighet.

Uten navnforvrengning måtte utviklere manuelt sikre at hver identifikator i koden deres var unik, noe som kan være en tidkrevende og feilutsatt oppgave. Samlet sett er navnforvrengning et verdifullt verktøy i programvareutvikling som hjelper programmerere å skrive renere, mer organisert kode og unngå fallgruvene ved navnekonflikter.

Ved automatisk å generere unike identifikatorer for variabler, funksjoner og andre elementer, strømlinjeformer navnforvrengning utviklingsprosessen og forbedrer den overordnede kvaliteten på et program.