Declarativ programmering er en programmeringsparadigme som fokuserer på å beskrive hva programmet skal oppnå, snarere enn hvordan det skal oppnås. I deklarativ programmering spesifiserer programmereren det ønskede utfallet eller resultatet, og systemet finner ut den mest effektive måten å oppnå det utfallet på.

Et av de viktigste prinsippene i deklarativ programmering er separasjonen av bekymringer. Dette betyr at programmet deles opp i mindre, mer håndterbare deler, hver med ansvar for et spesifikt aspekt av den totale funksjonaliteten. Dette muliggjør større modularitet og gjenbruk av kode, samt enklere vedlikehold og feilsøking.

Declarativ programmering blir ofte satt i kontrast til imperativ programmering, som fokuserer på å beskrive trinn-for-trinn instruksjoner for å oppnå et spesifikt resultat. I imperativ programmering må programmereren spesifisere ikke bare hva som må gjøres, men også hvordan det skal gjøres. Dette kan føre til mer kompleks og feilutsatt kode, da programmereren må ta hensyn til alle mulige scenarier og kanttilfeller.

I deklarativ programmering kan programmereren derimot fokusere på den overordnede logikken i programmet, mens detaljene i implementeringen overlates til systemet. Dette kan gjøre koden mer konsis og lettere å forstå, da programmereren ikke trenger å bekymre seg for de lavnivå detaljene i implementeringen.

Et av de viktigste begrepene i deklarativ programmering er bruken av deklarative språk, som er spesifikt designet for å støtte den deklarative programmeringsparadigmen. Disse språkene gir konstruksjoner og abstraksjoner som lar programmereren uttrykke sine intensjoner på en klar og konsis måte. Eksempler på deklarative språk inkluderer SQL for databaseforespørsel, HTML for websideoppsett, og Prolog for logisk programmering.

Declarativ programmering brukes ofte i domener hvor fokuset er på å spesifisere det ønskede utfallet snarere enn de spesifikke trinnene som trengs for å oppnå det. For eksempel, i kunstig intelligens og maskinlæring kan deklarativ programmering brukes til å spesifisere reglene og begrensningene som styrer et spesifikt problem, noe som gjør at systemet kan automatisk generere de nødvendige trinnene for å løse det.

Samlet sett tilbyr deklarativ programmering en rekke fordeler over imperativ programmering, inkludert økt modularitet, gjenbrukbarhet og vedlikeholdbarhet av kode. Ved å fokusere på hva som må gjøres snarere enn hvordan man gjør det, kan deklarativ programmering føre til mer effektiv og konsis kode som er lettere å forstå og vedlikeholde.