Absolutt adressering er en metode som brukes i dataprogrammering for å spesifisere en minneadresse som er fast og ikke endres under programkjøringen. Dette betyr at programmet kan få direkte tilgang til en spesifikk minnelokasjon uten å måtte beregne eller bestemme adressen dynamisk.

Ved absolutt adressering er minneadressen til en data eller instruksjon eksplisitt spesifisert i programkoden. Denne adressen er typisk et heksadesimalt tall som tilsvarer en spesifikk lokasjon i datamaskinens minne. Når programmet kjøres, bruker prosessoren denne faste adressen for å få tilgang til data eller instruksjon lagret på den lokasjonen.

En av de viktigste fordelene med absolutt adressering er dens enkelhet og effektivitet. Siden minneadressen er kjent på forhånd, kan prosessoren raskt hente data eller instruksjon uten å måtte utføre beregninger eller slå opp adressen i en tabell. Dette kan betydelig forbedre ytelsen til programmet, spesielt i tidskritiske applikasjoner.

Imidlertid har absolutt adressering også noen begrensninger. En av de viktigste ulemper er at det kan gjøre programmet mindre fleksibelt og vanskeligere å vedlikeholde. Hvis minneoppsettet på datamaskinen endres, eller dersom programmet må kjøres på en annen maskin med en annen minnekonfigurasjon, kan de faste minneadressene ikke lenger være gyldige. Dette kan føre til kompatibilitetsproblemer og kreve at programmet må modifiseres eller recompiles.

Et annet potensielt problem med absolutt adressering er risikoen for minnekonflikter. Siden minneadressene er hardkodet i programkoden, er det større sjanse for at to forskjellige deler av programmet prøver å få tilgang til den samme minnelokasjonen. Dette kan resultere i datakorruptjon eller uventet oppførsel, spesielt i flertrådede eller flerprosessmiljøer.

For å redusere disse risikoene, bruker mange moderne programmeringsspråk og operativsystemer relativ adressering eller virtuelle minneteknikker i stedet for absolutt adressering. Relativ adressering lar programmet spesifisere minneadresser i forhold til en basisadresse, som kan justeres dynamisk under kjøring. Virtuelle minnesystemer gir et abstraksjonslag som mapper virtuelle adresser brukt av programmet til fysiske minneadresser som håndteres av operativsystemet.

Avslutningsvis er absolutt adressering en enkel og effektiv metode for å få tilgang til minne i dataprogrammering. Det gir rask og direkte tilgang til spesifikke minnelokasjoner, men det kan også føre til ufleksibilitet og potensielle konflikter. Etter hvert som teknologien utvikler seg, bruker utviklere i økende grad mer avanserte minnehåndteringsteknikker for å forbedre ytelsen, påliteligheten og bærbarheten til programmene sine.